Vesentlighetsanalyse er grunnsteinen for alt bærekraftsarbeid i bedriften - nå blir det et lovkrav
Vesentlighetsanalyse er grunnsteinen for alt bærekraftsarbeid i bedriften - nå blir det et lovkrav
Bilde: Christine Hegdalsaune Egeberg har levert en rekke prosjekter for mange av BDOs kunder de siste årene.
– Skal du jobbe systematisk med bærekraft i bedriften, må du legge denne grunnsteinen først, fastslår Egeberg.
EUs CSRD-direktiv trer snart i kraft i Norge, og det er klart at over 2000 bedrifter vil treffes av nye og mer omfattende krav til bærekraftsrapportering de kommende årene. Bedrifter som ikke blir rapporteringspliktige, vil i større grad treffes indirekte, fordi deres kunder, banken, leverandører eller andre interessenter trenger informasjon og dokumentasjon om hvordan de jobber med bærekraft.
– Det blir en stor omveltning for mange bedrifter, som må ta systematisk tak i bærekraftsarbeidet sitt. Vi anbefaler alltid kunder i oppstartsfasen av bærekraftsarbeidet å gjøre vesentlighetsanalysen først – og det blir også et lovkrav for de som treffes av CSRD, sier Egeberg.
Akademiet for bærekraftsrapportering
Vesentlighetsanalysen er en kartlegging av hva som er vesentlige områder for virksomhetens bærekraftsarbeid, basert på hva som er deres største avtrykk på klima, miljø og mennesker.
– Med utgangspunkt i analysen bør virksomhetene skaffe seg en oversikt over hva de har på plass og ikke av retningslinjer, styring, tiltaksplaner og målsettinger for å kunne håndtere de vesentlige områdene gjennom bærekraftsarbeidet, sier hun.
Tross sin unge alder, er Christine Hegdalsaune Egeberg en av bærekraftsrådgiverne i Norge som har mest teoretisk og praktisk erfaring med både utarbeidelse av bærekraftsrapporter og vesentlighetsanalyser. Hun har levert en rekke prosjekter for mange av BDOs kunder de siste årene. Det er også derfor hun er engasjert for å holde foredrag om dobbel vesentlighetsanalyse på Akademiet for bærekraftsrapportering i regi av Revisorforeningen. Akademiet har kurset flere kull med revisorer og næringslivsledere det siste året og vært fulltegnet siden oppstart. I løpet av 2023 vil det være rundt 1000 deltakere fordelt på ulike kull som har fullført kurset.
En ny hverdag for bedriftene
– Det er et enormt kunnskapsbehov der ute nå, fordi bedriftene møter en ny hverdag. CSRD-direktivet stiller krav om en dobbel vesentlighetsanalyse, som er en utvidelse av analysen mange kjenner fra før, forklarer Egeberg.
– Mange som har rapportert etter GRI-standarden er nok kjent med å gjøre en vesentlighetsanalyse som kartlegger hvilke negative eller positive påvirkninger bedriften din har på klima, miljø og mennesker. Dette kalles for en påvirkningsvesentlighetsanalyse, sier hun.
For å lage en dobbel vesentlighetsanalyse, må virksomheter også vurdere hvilke eksterne risikoer og muligheter som kan påvirke fremtidig verdiskaping i selskapet, som klima- og naturendringer og omstillingen til et lavutslippssamfunn.
– Denne analysen kalles for en finansiell vesentlighetsanalyse. Du må i større grad forstå hvilken finansiell risiko bedriften din står overfor knyttet til utenforliggende faktorer dere ikke styrer selv, som ekstremvær, ras og flom, tilgang på ressurser og råvarer, arbeidskraft eller strengere lovverk, sier hun.
Dette engasjerer siviløkonomen Christine Hegdalsaune Egeberg.
Hjelper virksomhetene med å prioritere
– Slike risikoer har til nå vært lite inkludert i virksomheters risikostyring. 2023 har tydelig vist oss at klimapåvirkningen er reell, og flom og ras har hatt store konsekvenser for mange norske bedrifter. Dette har nok fått mange næringslivsledere i Norge til å få opp øynene for lokale følger av klimakrisen. De må vite mer om konsekvensene slike hendelser har for bedriftens økonomi, og hvordan de kan redusere den finansielle risikoen – eller utnytte nye muligheter, sier hun.
Selv om bedrifter nå møtes med nye krav som kan være tunge å innfri, håper hun at næringslivsledere ser nytten av å komme i gang.
– På grunn av de omfattende rapporteringskravene i CSRD-direktivet, kommer vi til å få en mer lik bærekraftsrapportering fra bedrifter både i Norge og i hele EU de kommende årene. Det blir lettere å sammenligne data og bidrag på tvers. I tillegg vil en godt gjennomarbeidet dobbel vesentlighetsanalyse hjelpe virksomhetene med å prioritere de riktige og viktige områdene i videre bærekraftsarbeid. Jeg håper det kan føre til at flere norske bedrifter jobber mer effektivt, og at et samlet næringsliv kan bli en reell bidragsyter for at Norge når sine bærekraftsmål, avslutter hun.
Les også: